Kan vi egentlig klatre?
Tja. Sliten og Blid har riktignok vært på et fire dager langt klatrekurs for tre-fire år siden, men har vi de nødvendige skillsa til å klatre på egen hånd nå?
Ikke har vi Brattkort, og ikke har vi øvd noe særlig.
Derfor var det på høy (!) tid at vi gjorde noe med det!
På helgens hyttetur ble båttur i Kragerø-skjærgården ofret for tørrtrening på topptaufester og klatreknuter. Husket vi åttetallsknuten? Hva med å binde seg inn og ut av topptauet?
Det var ikke bare klatrekunnskapene som ble frisket opp, også breredning var tema på helgekurset. For hva hvis Sliten havner i bresprekken – klarer Blid å redde henne opp?
Vi har jo vært på brekurs også. Det må være… *klø i grå hår* … i alle fall fem år siden.
Intet, husket vi av dette! Intet!
Men ved hjelp av Blids mountaineeringbøker tror vi at vi til slutt fikk det til.
Skal vi se, det var noe med å lage en talje, sette en isskrue her, putte på en prusik der. Og en til prusik. Og enda en. Tror vi.
Lærdommen er altså: Lærdom sitter ikke i fem år. Lærdom må stadig læres på nytt!
Siden det ikke var noen der til å utstede Brattkort, måtte vi ordne belønningen selv.
Derfor avsluttet vi helgekurset med en halvliter luksusøl på deling (!) og Slitens nybakte, melkefrie kanelboller. Namnamnam!
.jpg)
.jpg)
